<<< Tilbake til begynnelsen <<< På soverommene fant jeg underlige tøystykker som hang på knagger. Bilder på veggene viste hvordan menneskene brukte dem. Jeg likte spesielt godt capsene og de romslige skjortene. Etter hvert begynte jeg å sette sammen forskjellige antrekk selv. Dette hadde jeg virkelig sans for. En kveld fant jeg en skuff med pynteting. Og med det, tok jeg steget inn i accesoir-verden!

Ulvrik forteller

En morgen ble jeg vekket av en forferdlig lyd på taket. Med Ludden rundt meg snek jeg meg ut for å undersøke. En stor, våt snøklump klasket ned på meg! Solen varmet og snøen hadde begynt å smelte. Våren var kommet! Jeg klatret opp på taket og så ut over min nye verden. En vakker fjellheim ristet av seg snøteppet for å slippe blomstene fram.

Det var på tide å komme seg av gårde. Nå var jeg ikke bare på jakt etter mor og søsknene mine, jeg var også en oppdagelsesreisende!

Sauefellen som hadde trøstet meg og holdt meg varm gjennom de lange vinternettene tok jeg med meg. Litt kos skal man jo ha tenkte jeg, men jeg oppdaget også at den hadde en fantastisk virkning på alle dyrene rundt meg. Nå kunne jeg kunne blande meg med andre dyr uten at de ble redde. Da jeg var sammen med mor pleide alle å løpe fra oss. Nå kunne jeg endelig leke med de andre dyra uten problemer!

Noen ganger traff jeg jegere og bønder, men forkledningen min lurte dem og jeg slapp alltid unna. I tillegg til sauefellen hadde jeg funnet andre klesplagg også som jeg kunne bruke til forkledning. Etter hvert ble jeg en ekspert.

Sommeren var herlig og jeg vandret på fjellet. Jeg ønsket å finne mor og de andre ulvene, men jeg må innrømme at jeg begynte å miste troen på at jeg skulle få se dem igjen. Noen ganger hylte jeg i månedskinnet og håpet at noen skulle hyle tilbake – men jeg fikk aldri svar, ikke en gang et ekko. Fra andre dyr hørte jeg at ulvene var dratt til et sted som het Sverige …

Tre år gikk og jeg var fortsatt mutters alene. En dag møtte jeg en stor saueflokk. Det var en hyggelig gjeng som koste seg på beitet. De var litt skeptiske til meg til å begynne med – sauefellen min hadde jo blitt litt shabby og nuppete. De trodde antageligvis at jeg var en stakkarslig gammel sau og syntes synd på meg. Jeg fikk i hvert fall lov til å være sammen med dem. Det var på denne tiden jeg fikk sansen for kløver og villbringebær.

En dag sent på sommeren, dro sauene nede fra heia. Jeg fulgte forsiktig etter. Å være en ensom ulv var ikke lenger noe for meg.

Etter hvert kom vi til en gård med mange fine hus. Det var mange andre dyr der og en stor åker med en bekk, og utsikt over hele dalen. Her kunne jeg virkelig slå meg til ro!

Fjøset bød på mange fine steder der jeg kunne gjemme meg. I kjelleren fant jeg mange kule ting som kunne brukes til pynt på forkledningene mine. Om kvelden vandret jeg rundt i hagen og plukket opp sokker og trøyer som hadde blåst ned fra klessnoren. Alt har sitt bruk, er mitt motto. Jeg samlet funnene mine i en gammel sjømannskiste som jeg oppdaget under noen høyballer innerst i fjøset. (I bunnen av kisten lå noen bøker om sjørøvere og spøkelser. Perfekt for meg, for jeg var i grunnen gårdens pirat!)
Fjøset ble mitt verksted for kreativ utfoldelse, og gården ble stedet som jeg endelig kunne kalle et Hjem!

Det var her jeg ble kjent med kuen Jura, grisen Grynte og sauen Bjelle. Selv om vi har forskjellige interesser er vi blitt gode venner. De kaller meg Ulvrik. Det synes jeg er et ganske passende navn!